Velkommen til

image
Menneskerasen betaler en høy pris for at den skilte lag med sjimpansene og insisterte på å bli oppreist, tobeint. For i sin iver etter å få bedre utsikt og bli god til å høste og sanke, ble det slurva med konstruksjonen! Verst gikk det ut over hofteleddene som måtte vris for den nye posisjonen og i tillegg få et støt oppi leddskåla for hvert et steg. Så heter det seg da også at å bli gammel, starter i beina.
image
MEN, det kan gjøres mye via et solid vedlikehold når aldringens slitasje og begrensinger melder seg. Her ser vi på hva som kjennetegner en naturlig aldring, hva som skiller 80-åra fra tidligere livsfaser og hva vi kan gjøre for å opprettholde en kroppslig vitalitet lengst mulig.
Det er altså ikke vår skyld at svikt i ganglaget melder seg som nedrykk nummer én. Det er evolusjonens!
Motto: Moderat innsats på det jevne!
Ikke bare er vi som naturen, vi ER natur. Med over 80 år bak oss, er vi definitivt kommet til seinhøsten. Ingen årstid er så fargerik som høsten, men den er også tida for å visne bort. Det er bare å følge med på hva som skjer i naturen, så har vi det. Vanskeligere er det ikke!
Mottoet gjenspeiler at kroppsmaskineriet ikke tåler så godt ekstra påkjenninger lenger. Heller ikke ensidige belastninger, slike som å gå langt på asfalt, tråkke rundt på golv eller sitte lenge. Også de tunge børers tid er forbi, for å si det slik. Dvs en bør unngå å utsette seg for ekstra belastninger som bryter med den tilårskomne kroppens naturlige yte- og tåleevne.
Samtidig preges vi av at muskelmassen avtar. Når styrke avtar, svekkes også funksjonsevna. Det er flere grunner til det, men her ser vi på konsekvenser det har for ganglaget. Særlig går dette utover styrken i sidemuskler i hofta og den indre rotatorkappa nær selve leddet. Dvs at stabiliteten under gange forringes, noe dette heftet fokuserer spesielt på ettersom storpremien er å hente her. Også ryggsøyla fortjener litt ekstra omtale. Fra å være en solid og slitesterk hengebro for firfotingen, blei den heist opp vertikalt som en svaiende skipsmast og må bære ikke bare hele overkroppens vekt, men også være anker for alt som skjer av arbeid, ikke minst bæring og løfting. Ikke rart at mange får krumbøyd nakke, framoverlente skuldre og knekk i ryggen når aldringen tar grep. Er det vel?